I løpet av sommerens overgangsvindu har to VFK-spillere blitt hentet av konkurrenten Jerv. Hvordan kunne det skje?

I slutten av juli forlot Ali Gashamy Vindbjart til fordel for Jerv. Gashamy var i utgangspunktet bundet til VFK i form av en amatørkontrakt. Når Jerv tilbydde spilleren proffkontrakt, med betydelig bedre økonomiske betingelser (tidobling?!), så valgte Gashamy å dra til Grimstad for å spille fotball. Jerv får likevel ingen nytte av Gashamy i årets sesong, ettersom han i august dro til USA for å studere.

To dager før overgangsvinduet stengte hentet Jerv en ny spiller fra VFK. Denne gangen var det kantspiller Morten Benestad som valgte å forlate VFK-skuta til fordel for Jerv. Benestad var også tilknyttet VFK i form av amatørkontrakt, og på samme måte som Gashamy ble han signert av Jerv på proffkontrakt, med betydelig bedre økonomiske betingelser. Benestad forlater VFK umiddelbart, og er Jerv-spiller t.o.m. 2014. Vindbjart har dermed krav på utdanningskompensasjon for tre år i 2. divisjon.

Hvordan kan det skje at et Vindbjart-lag, som før sesongen hadde opprykksambisjoner, mister to sentrale spillere til en konkurrerende klubb midt i sesongen?

Svaret på dette kan selvfølgelig tåkelegges og bortforklares, men den reelle forklaringen er egentlig såre enkel:

1. Proffkontrakter overstyrer amatørkontrakter. Det betyr at hvilken som helst klubb kan hente en spiller på amatørkontrakt, så lenge de tilbyr han proffkontrakt.

2. Vindbjart FK har en meget nøktern (men solid) økonomi, og klubben har ikke råd til å ha mer enn 4-5 spillere på proffkontrakt til enhver tid. Vindbjart FK har heller ingen eksterne investorer, som tar lønnskostnadene til dyre semiproffer/proffer. Det betyr at Vindbjart FK har ca 80 % av spillerstallen på amatørkontrakt. Dette står i sterk kontrast til lokale, konkurrerende klubber, som har store deler av spillerstallene sine på atskillig dyrere proffkontrakter. Hvor pengene kommer fra må gudene vite (vi i VFK finner ihvertfall ikke ut av det), men ære være dem som klarer det. Godt jobba, sier jeg!

3. Tiden der det var viktig med lojalitet til klubb og lagkamerater er forbi. Nå er det ofte pengene som rår. Dette henger sammen med mange ting, men det viktigste er kanskje at fotballag (på et visst nivå) ikke lenger består av en kameratgjeng fra samme sted, som tilfeldigvis spiller fotball sammen. Nå er spillerne hentet fra ulike steder, og satt sammen på bakgrunn av ferdighets- og ambisjonsnivå. I den siste hjemmekampen til VFK, så stilte hjemmelaget med fem venndøler og to tilflyttede venndøler på banen. De seks andre som var innpå banen har bostedsadresse i Kristiansand, og har i utgangspunktet ingen spesiell tilknytning til bygda (annet enn fotballaget). Det bør også nevnes at våre lokale konkurrenter Fløy og Jerv stilte med henholdsvis to Flekkerøygutter og tre Grimstadgutter i siste serierunde, så dette er ikke noe som er spesielt for VFK.

På bakgrunn av dette så sier det seg selv at dersom en Kristiansandsgutt får tilbud om eksempelvis 10.000 kr i året for å spille i VFK, versus 120.000 kr i året for å spille i Jerv, så er valget sannsynligvis ganske enkelt. Det skal ihvertfall ganske tungtveiende sportslige grunner til for å velge VFK i et slikt hypotetisk scenario.

Spørsmålet videre blir uansett ganske aktuelt og relevant. Er det greit at lokale klubber på samme nivå konkurrerer med hverandre på slike premisser? Gagner dette sørlandsfotballen på lengre sikt?

Er det uproblematisk at Jerv (i dette tilfellet) lokker spillere bort fra VFK, med eksempelvis tidoblete lønninger, eller er dette uetisk og ukollegialt med tanke på lokalfotballens ve og vel? Burde disse pengene vært brukt til å hente spillere fra andre steder enn hos lokale konkurrenter?

Svaret på slike spørsmål blir sikkert ganske forskjellig, ettersom hvem man spør (Jørgen Hattemaker eller Kong Salamon). Like fullt kunne det vært interessant å få en konstruktiv debatt rundt dette.