Simon Larsen har opplevd stor suksess på fotballbanen etter overgangen fra Vindbjart FK til Vålerenga.

I 2010 spilte 22 år gamle Simon Larsen på midtbanen til 3. divisjonsklubben Randesund IL. Det endte med et heidundrende nedrykk, og økonomistudenten var klar for 4. divisjon. Der kunne historien endt. Heldigvis ble det ikke sånn. Før 2011-sesongen ble Simon hentet til Vindbjart FK.

I løpet av en god treningsvinter spilte Simon seg inn i førsteelleveren som indreløper, dog uten å være blendende. Samtidig hadde man allerede da sett det voldsomme potensialet til Kristiansandgutten. Simon var en god midtbanespiller på 2. divisjonsnivå, men trenerteamet visste at han var en særdeles god midtstopper. Problemet var bare at VFK var tynnere besatt på indreløperposisjon enn på midtstopperplass. Dermed måtte laget prioriteres, og Simon fikk ikke vist seg frem fra sin aller beste side.

Sommeren 2011 forsvant det to faste innslag i VFK`s forsvarsfirer. Dermed var det plutselig et skrikende behov for Simon lenger bak på banen. Som forventet presterte gutten særdeles godt i midtstopperposisjon, og han ble raskt interessant for klubber på atskillig høyere nivå enn norsk 2. divisjon. Etter en strålende høstsesong for Simon og Vindbjart, så skjedde det mye den påfølgende vinteren.

I januar 2012 signerte Simon proffkontrakt med Vindbjart FK, og resten av historien kjenner vi. Simon ble aktuell for IK Start, Molde, Rosenborg og Vålerenga. Gutten vasset i tilbud, og valgte til slutt Oslo og Vålerenga. I Vålerenga har Simon prestert fra første stund, og han er den spilleren som har flest kamper i VIF-trøya sesongen 2012. En fantastisk debutsesong av en spiller som for 1,5 år siden var klar for 4. divisjonsspill med moderklubben Randesund. Historien om Simon er sjelden vare i fotball-Norge. Det er ikke ofte en av Eliteseriens største klubber henter 24 år gamle spillere, som kun har spilt virkelig godt en halv sesong i 2. divisjon, samt står uten erfaring fra høyere nivå. Vi tenkte at vi måtte finne ut hvordan dette kunne skje, og inviterte Simon på intervju.

1) Kan du fortelle litt om deg selv?

Født og oppvokst på Søm i Kristiansand. Spilt fotball for Randesund fra jeg var 6-7 år og frem til jeg signerte for Vindbjart i 2011. Interesse og hobby er stort sett bare fotball. Ellers er jeg en vanlig gutt som liker å ha kontakt med venner og familie. Er også over gjennomsnittet interessert i biler.

2) Hva kjennetegner deg som person?

Jeg er vel en person som kan karakteriseres ved at jeg setter veldig høye krav til meg selv. Jeg hater å tape og vil alltid være best mulig i alt jeg foretar meg. Om det er karakterer på skolen eller tester på trening så vil jeg alltid være best. Ellers er jeg en utadvendt og glad person som bryr seg og prøver alltid å gjøre det beste for de rundt meg som jeg setter pris på.

3) Hva er dine styrker som fotballspiller?

Vanskelig å svare på, men det som gjorde at jeg ”slo igjennom” var vel at jeg er relativt rask, har god fysikk og gode basisferdigheter.

4) Hvordan så du for deg fotballkarrieren din for to år siden, når du var klar for 4. divisjon med Randesund?

Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg vel egentlig aldri satset alt, eller gått rundt og drømt om å bli proff fotballspiller. Selvfølgelig hadde jeg jo drømmer når jeg var yngre (8-14 år) men jeg har egentlig alltid bare hatt det gøy med fotballen. Samtidig har jeg hatt et sterkt fokus på at jeg vil ha en god utdanning slik at jeg på en måte har måttet gjøre flere ting enn å kun fokusere på å bli best mulig i fotball. Men kanskje det har vært med på å gjøre meg så god som jeg har blitt? Ikke vet jeg…

5) Hvordan synes du selv tiden din i Vindbjart var?

Tiden i Vindbjart kan på en måte deles i to. Tiden før jeg begynte å spille midtstopper og tiden etterpå. Jeg var heldig at Steinar så potensial hos meg fra første trening. Det gjorde at jeg etablerte meg i første elleveren og spilte helt greit. Jeg klarte meg fint men var på ingen måte lagets beste eller en dominerende brikke. Jeg hadde det gøy og gjorde fremgang på mange ting.

Så kom tida jeg husker aller best. Etter en skade på Gimmestad borte mot Pors Grenland ble jeg flyttet ned som stopper. Det var så vidt jeg husker min debut som stopper i 2 div. Uten å skryte for mye av meg selv så kan vi vel si det gikk greit. Og siden da følte jeg at jeg ble en annen spiller. Jeg hadde selvfølgelig lyst til å være med offensivt også, men spillestilen til VFK gjorde at selv om jeg spilte stopper så utviklet jeg den offensive delen av spillet mitt også.

Jeg utviklet en meget god selvtillit etter hvert, noe jeg for øvrig mener er essensielt for å få fremgang som fotballspiller. Dette fikk jeg ved hjelp av god coaching og selvfølgelig mestring over tid. Jeg var også heldig ved at jeg slapp unna skader og karantener. Dette gjorde at jeg fikk veldig stor fremgang og ikke minst tro på egne ferdigheter. Det kan høres litt dumt ut, men etter hvert tenkte jeg mer på hva jeg skulle gjøre med ballen etter at jeg hadde tatt den enn hvordan jeg skulle få tatt den. Vindbjart skal ha stor takk for at jeg har blitt den fotballspilleren jeg er!

6) Hvilken klubb er favorittklubben din på Sørlandet?

Vindbjart

7) Har du noen morsomme garderobehistorier fra din tid i Vindbjart?

Ikke som jeg kommer på dessverre. Bortsett fra en historie jeg hørte om unge Morten Benestad som ikke kunne trene fordi han hadde fått myggstikk (!)

8) Når forsto du selv at du kunne bli god nok for Eliteserien?

Det gikk vel ikke opp for meg før det begynte å tikke inn henvendelser fra diverse klubber. Jeg følte meg i god form og hadde god tro på egne ferdigheter men kan ikke si jeg gikk rundt å trodde jeg var god nok for eliteserien nei.

9) Når bestemte du deg for å satse for fullt på fotballen?

Som nevnt tidligere så har jeg vel egentlig aldri ”satset fullt”. Jeg har alltid trent mye og spilt mye fotball, men har vel egentlig aldri latt meg tørre å satse for fullt og gå ”all in”. Men nå som det er jobben min er det klart jeg vil se hvor langt jeg kan gå. Jeg er ferdig utdannet siviløkonom og har på en måte sikret min fremtid og har dermed mulighet til å la meg følge min drøm og satse alt på min hobby, interesse og jobb.

10) Hva er den største forskjellen på å spille for Vindbjart kontra Vålerenga?

ALT. Publikum, media, trenere, medspillere, press, treninger, krav, tilbakemeldinger osv. Det er en helt annen hverdag. Man må prestere hele tiden for å få spille kamper. Alle har en mening om oss og hvordan vi presterer selv om de vet veldig lite om hva vi trener på eller hvordan vi legger opp taktikk for hvordan vi vil fremstå.

11) Hvordan er treningshverdagen din i Vålerenga?

Treningshverdagen min er ganske forskjellig fra uke til uke, alt etter når vi har kamp og hvordan slitasjen har vært. Vanligvis trener vi hver dag, og ett par ganger i uka har vi 2 treninger om dagen. Har vi kamp på søndag så trener vi lett på mandag, og får fri tirsdag. Onsdag og torsdag er harde treninger med høy intensitet, mens fredag er litt roligere med gjerne en del 11 mot 11. Lørdag er helt rolig, gjerne med litt taktikk og dødballer. De dagene vi har to treninger så har vi styrketrening etter fotballtreninga. Som regel trener jeg litt styrke utenom også, alt etter som hvordan kroppen kjennes.

12) Hvem blir du inspirert/motivert av?

Jeg har Andre Bergdølmo som spillerutvikler og han er flink til å hjelpe meg med hva jeg må trene på og hva jeg bør fokusere på. Jeg blir også inspirert av ivrige fans som kommer med positive tilbakemeldinger.

13) Har du noen forbilder?

Det er vel i grunn ingen jeg kan si jeg ser opp til, men jeg har stor respekt for hva Bergdølmo har fått til og all den kunnskapen han innehar. I og med at jeg jobber så mye med han så er vel han den jeg sånn sett ser opp til.

14) Hva er målet ditt som fotballspiller?

Jeg har vel ikke noe konkret mål. Jeg vil se hvor langt jeg kan nå og hvor god jeg kan bli. Noe mer enn det har jeg egentlig ikke. Jeg har vel mer en indre ”drive” for å se hva jeg kan oppnå og hva jeg kan få til og hvor god jeg kan bli, enn konkrete mål jeg vil oppnå.

15) Hvor langt tror du det er realistisk for deg å kunne nå som fotballspiller?

Alt er mulig.

16) Hva synes du er de tre viktigste tingene en ung fotballspiller bør trene på?

Hurtighet – blir bare viktigere og viktigere i moderne fotball

Basisteknikk – omhandler alt fra pasninger til mottak, balanse og touch

Ha det gøy og ha troen på seg selv!

17) Hvilke tre ting mener du er helt nødvendig for å bli Eliteseriespiller?

Innsatsvilje – man må ville legge ned en innsats for å bli best

Talent – man må ha grunnleggende fotballferdigheter i bunn

Flaks – om man blir oppdaget omhandler mye flaks. Jeg er overbevist om at det er mange gode fotballspillere rundt om på Sørlandet som både ville blitt og vil bli gode fotballspillere om forholdene hadde blir lagt til rette for de.

18) Kommer du noensinne til å bli Vindbjart-spiller igjen?

Det kan veldig godt være. Når jeg er ferdig på toppnivå og flytter hjem til Kristiansand igjen kan det absolutt tenkes at jeg vil spille for Vindbjart igjen dersom jeg fortsatt holder nivået.

Vi i Vindbjart FK er ganske sikre på at Simon holder nivået når han bestemmer seg for å flytte hjem igjen til Kristiansand. Så får vi håpe at vi kan hente han «hjem» igjen til et Vindbjart-lag som kjemper om trepoengere i Adeccoligaen om noen år.

 

Inntil videre blir det spennende å se om den nyansatte VIF-treneren Kjetil Rekdal ser det samme store midtstopperpotensialet i gutten, som vi i VFK kunne observere når han var hos oss. Håpet er at vi den kommende sesongen får se en ruvende Larsen i sin favorittposisjon. Vi ønsker uansett Simon masse lykke til med sesongen 2013, og videre i karrieren! 🙂