Endelig løsnet det! Fire mål, og sesongens første seier på hjemmebane, men den satt langt inne. En skadet kaptein Magnus Langerud manglet siden sist, men samtidig kunne vi fylle på litt utenfra. Alain Delgado er tilbake fra USA-studier og han tok plassen på høyre back. Joachim Holberg Eriksen ble derfor flyttet frem på kanten, mens Kawsu Jabai starte på innbytterbenken. Sentralt på midten spilte Daniel Tveitaa Johansen, for første gang på en del år, men det betød at vi kunne sette Christian Follerås inn i midtforsvaret der han egentlig hører hjemme. Markus Nyhus tok plassen som spydspiss fra Emil Grønn Pedersen.

Skrevet av Stian Bøe

Kampen begynte bra, og vi kunne fort ledet både en og to null etter bare få minutter. Vi kom til noen høye innlegg og Sola så ikke ut til å bry seg med å markere de blå. Berry headet over, Børge Engesland traff mål, men keeper fikk slått vekk og Follis’ forsøk ble klarert på streken. Sola skjerpet seg likevel kjapt og skapte de største sjansene første halvdel av omgangen, men Johnny Kristiansen Borden i målet tok det som kom, spesielt en benparade var av høy klasse. Midtveis i omgangen fikk en hardtarbeidende Markus Nyhus sjansen med nesa mot mål og sendte av gårde en suser i tverrliggeren fra drøyt tjue meter. Etter en drikkepause i solsteiken kom Markus igjen til avslutning etter 32 minutter, nå var keeper nede og fikk slått til corner. Den traff Berry godt med, Follis traff enda bedre og stanget kontant i mål på bakerste stolpe. Sesongens første seriemål på hjemmebane, men jubelen hadde så vidt stilnet da Sola slo tilbake få minutter etter. Håvard Meinseth fikk muligheten til å vende opp midt foran mål på seksten meter og fant målet med et hardt skudd utenfor Johnnys rekkevidde. 1-1 ble stående til pause, kunne fort vært 2-2 eller 3-3, uavgjort var nok greit ut fra spill og sjanser.

Andre omgang begynte dårlig, Sola angrep med et langt løp opp mot dødlinja, fikk lagt inn og der kom det et nytt løp som vi ikke klarte å fange opp, Sander Bjørnå headet inn 1-2. Denne gangen var det vår tur til å slå tilbake umiddelbart, Sondre Nordhagen vant ballen på Solas halvdel, sendte ut til en alltid aktiv Berry på venstrekanten og Børge ekspederte innlegget videre i målet med hodet. De neste tjuefem minuttene hadde vi et klart overtak, selv om Sola var farlige de få gangene de var frempå. Sondre fikk seg en smell og en sulten Kawsu Jabai kom inn på hans indreløperplass, litt uvant for kantspilleren, men han fant seg fort til rette. Et kvarter før slutt begynte Sola å komme mer med igjen, og vi satte inn litt mer rutine, Christian Tveit er på vei tilbake fra skade og erstattet Markus på topp. Samtidig kom vår nye spillende assistenttrener, Kjetil Myrvold, inn på midten for Daniel. Fem minutter senere var det nesten krise, kanskje en ‘VAR’ på Moseidmoen ville fullbyrdet den, men frisparket til Sola som gikk i tverrligger og ned på streken før vi fikk klarert ble ikke vurdert som om at ballen var over streken. Christian Tveit kastet seg ned og blokkerte returen.

Kjetil Myrvold(med håndspåleggelse) debuterte som spillende assistenttrener mot Sola

Kjetil Myrvold(med håndspåleggelse) debuterte som spillende assistenttrener mot Sola

Siste ti minuttene virket det som om vi fikk mer tid og plass framover, kanskje ble Sola slitne, Joachim kom til noen gode innlegg uten at vi klarte å komme til avslutning, men etter 87 minutter ordnet Kawsu ting på egenhånd. Han satte fart rett mot mål og skjøt presist nede i hjørnet til ellevill jubel langs banen. Berry var nettopp byttet ut til fordel for Emil Grønn Pedersen og pådro seg et gult kort ved å løpe ut på banen selv for å feire. Da de fem tillleggsminuttene begynte å telle ned fikk vi en ny ‘debutant’ på banen, Alla Abdallah var i klubben i 2009, og er nå tilbake etter bl.a. skolegang på Møre og spill for Træff. Han kom likevel i skyggen av Kawsu i dag. Nå var det Emil som satte fart fremover, gikk forbi et par mann og i stedet for å skyte la han ballen på foten til Kawsu, som nok en gang satte ballen i mål. Den forløsende skåringen sikret at alle tre poengene ble værende i Vennesla, og forhåpentligvis bare begynnelsen på en klatring på tabellen.